Positiv til lobbyregister

Debatten om PR-bransjen på NRK avslørte en dyp mistillit til politisk påvirkning basert på en marginal og karikert versjon av bransjen. Likevel er løsningsforslagene helt riktige, skriver strategisk rådgiver i Trigger Oslo, Markus Eckbo Endresen, i sitt debattinnlegg publisert av Altinget.

Simen Velle sa i Debatten at han ikke ønsker seg et lobbyregister, men at han håpet ingen politikere i praksis lot seg påvirke. Det er et oppsiktsvekkende standpunkt. Politikere bør la seg påvirke hele tiden. Av kunnskap, erfaringer, analyser og perspektiver fra folk og virksomheter som berøres av politikken.

Men hva er en akseptabel måte å påvirke på?

Ifølge Rødts Sofie Marhaug finnes det bare én legitim metode, med stemmeseddelen. Bruk stemmeretten, for all del. Men lover, reguleringer og rammebetingelser formes året rundt. I et slikt system må det være rom for kontinuerlig dialog mellom beslutningstakere og berørte aktører. For mange virksomheter er det langt fra åpenbart hvordan dette kan gjøres.

Trygve Slagsvold Vedum sier på sin side at han godt kan la seg påvirke så lenge det ikke skjer via et kommunikasjonsbyrå. Som et eksempel på god politisk påvirkning beskriver han et personlig møte med en “skjelvende mann fra laksenæringen”. Det er lett å forstå at møtet gjorde inntrykk på Vedum, men det fungerer dårlig som eksempel til etterfølgelse for en vanlig norsk bedrift eller organisasjon.

Mellom Marhaug og Trettebergstuen raser diskusjonen om hvorvidt bransjen hjelper virksomheter med å snike i “demokratikøen”. Problemet er at det ikke finnes noe køsystem. Virkeligheten er et komplekst byråkrati på den ene siden og et overveldende informasjonslandskap på den andre. Det er krevende å nå frem, og enda vanskeligere å få gjennomslag.

Det er i dette landskapet kommunikasjonsbransjen eksisterer. Den består ikke primært av kjente fjes fra politikken, men av analytikere, strateger, medievitere, kreatører, designere, utviklere, produsenter, prosjektledere og et titalls andre fagfunksjoner som hjelper virksomheter med å samle kunnskap og formidle budskap, som ofte er forretningskritiske for virksomheten det gjelder. Når Marhaug hevder det vil være “et hån mot næringslivet å kalle dette en næring”, rammer det først og fremst disse fagfolkene.

Utspill som dette bidrar til å avspore en viktig debatt. For påvirkningsarbeid er en form for maktutøvelse som bør belyses. Og selv om kritikken rammer for bredt og upresist, er ambisjonen om mer åpenhet riktig. Det er spesielt positivt at Arbeiderpartiet omsider har gått inn for å utrede lobbyregister og dermed sikrer flertall på Stortinget. Et lobbyregister handler ikke om å forby påvirkning. Det handler om å synliggjøre den. Det gir innsyn i hvem politikere møter når beslutninger formes, og styrker tilliten til både prosessene og aktørene.

I et demokrati skal det være lov å påvirke. Men både påvirkning og makt må tåle innsyn. Vi bør ønske begge deler velkommen.