– Vi bør tette kommunikasjonsgapet, ikke gjøre det større

Norge trenger at næringslivet engasjerer seg i beredskap og sikkerhet. Da er beskyldninger om irrelevante, selektive og vage påstander feil vei å gå.

Frode Vik Jensen og Markus Eckbo Endresen, Trigger

Anne Therese Gullberg og Gjermund Eide advarer i et innlegg på Kampanje om «beredskapsvasking». De advarer kort oppsummert mot at bedrifter skriver at de er opptatt av beredskap, uten reelt innhold. «Vi trenger et totalforsvar mot vasking i alle varianter», skriver de. De foreslår at vi henter inspirasjon fra grønnvaskingsreglene, for å etablere et regulativ mot upresis og udokumentert skryt av egen virksomhet.

Isolert sett har Gullberg og Eide rett; det er ikke god kommunikasjon å komme med tomme ord. Vi mener likevel at den sterke advarselen er helt feil signal til norsk næringsliv. Virksomhetene og deres kommunikasjonsledere bør kommunisere mer om beredskap, ikke mindre. Kommunikasjonsavdelinger må engasjere seg i beredskap. Å gjøre dette til en debatt om et mulig forbud mot utspill er feil måte å løfte denne diskusjonen på.

Problemet i totalforsvarsåret er fortsatt at norske virksomheter snakker for lite om beredskap og sikkerhet, ikke for mye. Befolkningen i Norge er oppmerksom på problemet. Ifølge DSB kjenner 93 % av befolkningen til myndighetenes beredskapsråd, 67 % har styrket eller planlegger å styrke egen beredskap (DSBs befolkningsundersøkelse, 2026). Bedriftene er imidlertid usikre på hva de skal gjøre. Kun 1 av 3 bedrifter opplever at de er en del av Norges beredskap. 6 av 10 ønsker å bidra mer. 57 % er lite bekymret for å bli rammet av hendelser (NHO undersøkelse 2026).

Det er et stort og tydelig kommunikasjonsgap på temaet beredskap. Folk flest har fått med seg at de må gjøre noe, men bedriftene vet ikke hvordan de skal forholde seg til det. Det er et stort potensial for å bygge mer tillit, ta en posisjon og skape engasjement knyttet til beredskap og sikkerhet.

I en slik situasjon bør vi ikke starte en debatt som har som utgangspunkt at kommunikasjon om beredskap kan være irrelevant, selektiv, vag og mangelfullt dokumentert, og aller helst bør reguleres av et statlig direktiv. Effekten av det kan komme til å bli enda mer berøringsangst. Vi bør tvert imot være rause og inkluderende, og akseptere at kanskje ikke alt er hundre prosent presist. Det er bra at bedrifter engasjerer seg, og ønsker å kommunisere et budskap.

I likhet med bærekraftsområdet finnes det gode muligheter for virksomheter til å ta posisjon innen beredskap som både har en kommersiell oppside, er positivt for omdømme og samtidig er nyttig for befolkningen. Og jo, det går an selv om virksomheten i utgangspunktet ikke forbindes med nasjonal sikkerhet.

For eksempel kan en aktør som Oda eller Jernia selge pakker til beredskapslager. TINE kan påvirke oss til å velge norskproduserte matvarer. Hafslund kan gi tips til energisparing. DNB kan gi investeringsråd og sparetips. Telenor kan snakke om digital sikkerhet. Det er summen av alt dette som gjør beredskap forståelig og relaterbart for folk, og det er en viktig side av hva totalforsvarsåret handler om.

Skal beredskap bli en del av hverdagen til folk holder det ikke bare å høre fra internasjonale sikkerhetseksperter. Det er aktører og virksomheter som påvirker valgene våre i det daglige som må på banen. La oss ønske dem velkommen. Våg å ta en posisjon. Si det du mener om beredskap.


Innlegget ble først publisert hos Kampanje.