Fagfrokost hos Trigger

Frode i Trigger åpnet med et poeng som satte tonen for resten av fagfrokosten, at mange kriseplaner fortsatt tar utgangspunkt i de store og dramatiske hendelsene. Men det som faktisk preger virkeligheten nå, er ofte påvirkningskampanjer og trolling som forsterker konflikter og bidrar til usikkerhet. Kommunikasjon er med andre ord ikke bare verktøyet vi bruker for å løse kriser. I mange tilfeller er det også selve arenaen krisen utspiller seg på.

Han oppfordret derfor kommunikatører til å tenke mindre på det verst tenkelige, og mer på det mest sannsynlige. Hvilke hendelser kan faktisk oppstå de neste ukene, og hvordan påvirker de tillit, omdømme og ansatte?

Samtidig pekte han på at flere virksomheter bør se beredskap som en mulighet til å ta en tydeligere rolle i samfunnsdebatten. Ifølge DSB ønsker seks av ti å bidra, men bare én av tre virksomheter ser seg selv som en del av Norges beredskap.

Les også: «Berøringsangst om beredskap» av Frode Vik Jensen og Markus Eckbo Endresen i Trigger

Julie Hæhre fra Telenor viste hvordan et selskap som allerede jobber med sikkerhet hver dag, forsøker å gjøre det relevant for folk flest. For Telenor er sikkerhet og robusthet både et samfunnsansvar og en kommersiell posisjon. Som hun sa det, er dette et av de få områdene der børs og katedral drar i samme retning.

Utfordringen er at de færreste bryr seg om sikkerhet før noe går galt. Derfor har Telenor beveget seg bort fra å jakte enkeltnyheter, og heller bygget opp en mer planlagt og langsiktig sikkerhetskommunikasjon. I stedet for å vente på at det skal skje noe nytt, jobber de i større kampanjeuttak gjennom året og setter agendaen selv.

Tallene hun delte viser også hvorfor dette arbeidet betyr noe. Bare i fjor blokkerte Telenor 2,1 milliarder svindelforsøk, inkludert 40 millioner svindelsamtaler og 43 millioner svindel-SMS-er. Det tilsvarer 5,5 millioner forsøk hver dag.

Når omfanget er så stort, blir også behovet for folkeopplysning tydelig. Telenors erfaring er at man må begynne bredt og allment før man går inn i det tekniske. Folk må forstå hvorfor temaet angår dem, før de bryr seg om detaljene.

Thomas Wrigglesworth fra Oslo Røde Kors tok samtalen i en beslektet retning. For dem handler det om å gjøre beredskap til en del av hverdagen, ikke bare noe man finner frem når krisen treffer. Alle ansatte og frivillige skal ha kurs i førstehjelp, psykososial førstehjelp og egenberedskap, og organisasjonen bruker øvelser både for å teste planer og bygge trygghet internt.

Han delte også et konkret eksempel som fikk mange i rommet til å nikke. Under en øvelse på bortfall av elektronisk kommunikasjon oppdaget de at printeren deres var avhengig av nettet. Løsningen ble å kjøpe en kablet printer. Det er et lite eksempel, men også en god påminnelse om at beredskap ofte handler om småting som har mye å si når det først skjer noe.

Oslo Røde Kors har også sett nærmere på hvordan egenberedskapen faktisk ser ut i hovedstaden. En undersøkelse fra sommeren 2025 viste at bare 10 prosent av Oslos befolkning har fullt beredskapslager, og at bare én av fem har en beredskapsvenn. Nettopp det begrepet oppfordret Thomas til å bruke mer. Beredskap blir mindre skremmende når den knyttes til fellesskapet, til venner eller naboer som kan samarbeide og hjelpe.

Tillit er også en viktig del av beredskapsarbeidet. Den kan ikke improviseres når krisen først er der, men må bygges over tid av aktører som fortjener den. Det så Oslo Røde Kors i pandemien, da betydningen av tillitspersoner, lokale nettverk og mennesker med troverdighet i sine miljøer ble tydelig.

Det er oppsummerer også noe av innsikten som ble stående igjen etter fagfrokosten: Beredskap engasjerer best når den gjøres menneskelig og nyttig for mannen i gata.