Fra stillhet til engasjement
Oslofjorden viser veien for miljøkampene vi faktisk kan vinne
For bare få år siden var klima og bærekraft selve tidsånden. Klimabrølet i 2019 samlet tusenvis i gatene, og miljøsaken var blant de viktigste temaene i valgkampen. Så ble det stille.
Ikke fordi klimakrisen forsvant – men fordi verden ble fylt av andre kriser. Pandemi, krig og uro tok plass i folks bevissthet. Klimaengasjementet falt dramatisk. Og spørsmålet mange stiller seg nå er: Hvordan skaper vi nytt trykk?
På Triggers fagfrokost Fra stillhet til engasjement møttes tre stemmer med ulike perspektiver – fra miljøkamp og klimapsykologi til politisk påvirkning – for å diskutere akkurat dette.
Når bekymringskapasiteten er full
Professor Per Espen Stoknes minnet oss om et grunnleggende psykologisk faktum: Hjernen har en “limited pool of worry”. Vi har rett og slett begrenset kapasitet til å bekymre oss. Når nye kriser kommer, renner klimaet ut av oppmerksomheten.
Tallene viser det tydelig: i 2019 og 2020 lå klimaendringer som nr 1 på vår liste over Norges største utfordringer, nå er den på fjerdeplass. Og, selv om 96 % av nordmenn mener global oppvarming skjer, er det bare rundt halvparten som mener den er menneskeskapt.
Dette skaper en kommunikativ utfordring: Hvordan mobilisere når folk både er slitne, overveldet – og usikre på om det nytter?
Derfor virker lokale miljøkamper bedre enn globale klimamål
En av de tydeligste læringene fra frokosten var dette:
Lokale, konkrete miljøsaker mobiliserer sterkere enn abstrakte klimamål. Når kampen handler om en fjord folk kjenner, en art de har et forhold til, eller naturen utenfor stuedøra, blir avstanden mindre. Oslofjorden er et eksempel på nettopp det.
Fjorden som nesten døde – og kampanjen som vekket den
Espen Søilen fra Oslofjorden Friluftsråd fortalte historien om en fjord som en gang var like rik som Lofothavet. På 1800-tallet kunne man dra opp 30 kilo torsk fra Oslofjorden, og på 1950-tallet kom en fjerdedel av all norsk sild herfra. Så forsvant livet.
Torsken begynte å dø ut rundt år 2000. Overgjødsling, avløp og nedbygging av strandsonen presset økosystemet mot kollaps. Da “lurven” – det grønnbrune algeteppet – la seg over fjorden i 2023, ble krisen synlig for alle. I hvert fall for alle forskere og andre som jobber med Oslofjorden og klima- og miljøsaker. Politikere fikk det også med seg, men for at de skal gå i bresjen for tiltak og beslutte politikk, må de ha med seg velgerne. Man må rett og slett mobilisere folk.
«Endelig en miljøkamp vi kan vinne»
I Trigger har vi en arbeidsmetodikk som handler om å identifisere «triggerpunktet», altså det som gjør saken oppnåelig, konkret og emosjonelt nær. I dette tilfellet ble triggerpunktet “Endelig en miljøkamp vi kan vinne.” Med utgangspunkt i den jobbet vi målrettet mot vårt første mål, nemlig å sikre at forslaget om nullfiskesoner i Oslofjorden gikk gjennom i Stortinget. Vi gjorde torsken, som alle har et forhold til, til vår hovedperson og utviklet filmer, content-artikler og annet innhold til betalte kanaler, samt en offensiv PR-plan. Målet var å øke bevisstheten og kunnskapen om tilstanden i Oslofjorden, og vekke engasjementet som vi visste lå der. Det betalte løpet ledet til en side der folk kunne signere oppropet. Parallelt jobbet vi opp mot myndighetene og enkeltpolitikere, som vi vet er opptatt av fjorden. Resultatene var gode:
- 7,4 millioner visninger i sosiale medier
- Over 100 redaksjonelle oppslag
- Over 5000 underskrifter på oppropet
- Og viktigst: Innføring av nullfiskeområder i Oslofjorden
Politisk gjennomslag handler om de 20 riktige menneskene
Avslutningsvis tok Torgeir Knag Fylkesnes oss inn i politikken bak miljøseire. Hans viktigste budskap var nesten brutalt konkret:
Du må finne de 20 beslutningstakerne som faktisk har ansvar. Og ansvarliggjøre dem. Ikke snakke generisk om “politikerne”.
Oslofjorden lider under ansvarspulverisering: 7 departementer, 19 etater og 118 kommuner. Når alle har litt ansvar, er det ingen som kjenner nok på det, og ingen som går i front. Vår jobb er å finne og peke. Vi må skape helter!
Hva krever fremtiden av bærekraftskommunikasjon?
Etter frokosten er vi litt klokere på hva miljøkommunikasjon må være i dag. Den må være konkret, lokal, faktabasert og forståelig, verdibasert og respektfull, handlingsrettet og strategisk klok. Og, kanskje viktigst:
Den må gi folk håp og tro på at det nytter å engasjere seg.
