Min indre verden
Aldri før har så mange fått ADHD-diagnose, men samtalen preges fortsatt av myter og fordommer. For å vise mangfoldet bak diagnosen lot vi tre kunstnere illustrere tankene til tre mennesker med ADHD. Resultatet ble en film som gjorde det usynlige synlig, der kunst ble brukt som språk for å formidle opplevelsen av ADHD.
Bakgrunn
To av tre voksne med ADHD opplever stigmatisering, og selv i 2025 er diagnosen omgitt av myter, misforståelser og tabuer. Noen forbinder ADHD med kreativitet og drivkraft, mens andre tenker på kaos og uro. Sannheten er at det ikke finnes én ADHD. Med denne kampanjen ville vi bryte ned fordommene, og vise hvor mangfoldig og kompleks ADHD diagnosen er.
Samtidig sto organisasjonen overfor en utfordring: Uansett hva de delte i egne kanaler, ble de møtt med negative reaksjoner. Noen mente de var for positive, andre for negative. Kommentarfeltene var et minefelt. Målet ble å skape en ny samtale, et trygt rom der både styrker og utfordringer kunne deles, forstås og aksepteres. For å få til det trengtes et nytt språk. Svaret ble kunst.
Løsning
Gjennom filmen «Min indre verden» åpnet vi døren til tre ulike sinn. Vi ba tre kunstnere illustrere tankene til mennesker med ADHD. Kunstnerne fikk møte konserdirektøren Lars Erik, musikeren Rasmus og akupunktøren Anette, som delte sine tankemønstre og følelser. De tre kunstnerne fortolket hver enkelts opplevelse med ADHD i tre unike verk. Ingen visste hvordan resultatet ville bli, eller hvilke reaksjoner vi ville få under avdukningen av kunstverkene, noe som ga prosjektet en sjelden nerve.
Kunstverkene ble avduket for deltakerne i Fornebu Kunsthall, og reaksjonene var sterke. Som Lars Erik sa etter å ha sett sitt verk: «Skulle nesten tro hun hadde sittet inne i hjernen min.».
Hele prosessen ble dokumentert i en film hvor kunstverkene og de personlige fortellingene spilte hovedrollene. En film helt uten manus, som traff rett i hjertet.
Resultat
Filmen traff en nerve. Ikke bare for de med ADHD, men langt utover målgruppen. Hele 44 % av de som så filmen var ikke følgere av ADHD Norge i dag. Kunsten ble en ufarlig bro som binder menneskene sammen. Der ADHD Norge før oftest opplevde konflikt, glødet kommentarfeltene nå av stolthet og kjærlighet. I sosiale medier strømmet tilbakemeldingene inn, og mange kjente seg igjen i historiene og bildene.
- Til tross for at filmen varte 3 minutter hadde den en høy gjennomføringsgrad, og en gjennomsnittlig seertid på hele 37 sekunder.
- Filmen ga en klikkfrekvens på 9,47%.
- Totalt fikk filmen flere hundre positive kommentarer, og private delinger. Der det før var konflikt, ble det nå stolthet og kjærlighet i kommentarfeltene.
- Kunstverkene ble i etterkant stilt ut fysisk under Oslo kulturnatt, og inspirerte mange til å lage sine egne tolkninger av hvordan det føles å leve med ADHD.
- Kunstnernes verk prydet forsiden av ADHD Norges medlemsmagasin og ble til artikler i tre ulike magasiner.
- Kampanjen skapte ringvirkninger, og et helt nytt fellesskap.
