T

Langlesning: 13 kommunikasjonstrender for 2016

Faginnlegg

Ja, vi vet det er en floskel, men 2016 blir faktisk et år fullt av nye muligheter for alle som vil delta i utviklingen i kommunikasjons-, medie- og teknologibransjen. Aldri har vi hatt flere valg. Aldri har vi hatt flere utfordringer. Aldri har vi hatt større muligheter. For å gi deg et lite overblikk oppsummerer vi tradisjonen tro det vi mener er de viktigste trendene som vil prege fagområdet vårt i året som kommer.

Trendene er basert på innsikt fra mange av de viktigste faglige møteplassene rundt i verden, der Triggers rådgivere har vært til stede for å tilegne seg kunnskap om hvordan faget vårt utvikler seg. I tillegg har vi supplert med våre egne refleksjoner og erfaringer om hva som vil prege bransjen vår i fremtiden. Mye av det vi vil se effekten av for fullt i 2016, har allerede sett dagens lys, så trendene vi tror på er en god kombinasjon av ting vi kjenner fra før og nyvinninger som vil trekke faget vårt videre i årene som kommer.

1. Kommunikasjonsdrevet innovasjon:

I 2016 vil enda flere virksomheter forstå at det blir viktig å forholde seg mer til verden enn å tviholde på navlebeskuende markedsstrategier som hyller egne produkter og tjenester i kanaler som målgruppen gjør sitt beste for å adblocke vekk. Samtidig vet vi at forbrukere hungrer etter konsum som gir dem glede uten å skade verken dem selv, samfunnet eller planeten. I en amerikansk studie sier 34 prosent at de velger et merke fremfor et annet om det er mer miljøvennlig og sosialt engasjert. Neste år forventes tallet å stige til 67 prosent – og dette er ikke et amerikansk fenomen. Derfor vil enda flere virksomheter ta steget fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør. Dette er en utvikling vi har sett en stund, men i 2016 vil såkalt ”purpose driven”-kommunikasjon ikke bare handle om å agendasette viktige temaområder som bidrar positivt i målgruppens hverdag, samtidig som det er relevant og posisjonerende for virksomheten, men det vil i stadig større grad handle om kommunikasjonsdrevet innovasjon.

Enda flere virksomheter vil ta steget fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør.

Etter hvert som forbrukernes krav blir stadig større, vil det ikke lenger være nok med bærekraftig virksomhet og kommunikasjon som viser at man står for noe. Skal man virkelig stå ut må man også drive innovasjon for å løse målgruppenes små og store utfordringer. Dette trenger ikke nødvendigvis å henge sammen med virksomhetenes utvikling av nye kjerneprodukter, men kan like gjerne være innovasjoner som drives frem gjennom et behov for å bygge posisjon i markedet.

Volvo Lifepaint er et utmerket eksempel på hvordan det kan gjøres. Volvo, som er verdenskjent for sin satsing på sikkerhet og trygghet på veien, utviklet Lifepaint – et produkt som gjorde det tryggere å sykle i mørket – og på den måten fikk de sympati, tillit og bygget ambassadører over en hel verden.

2. Kampen om internett:

2015 ble året det for alvor ble tydelig hva kampen mellom verdens største teknologiselskaper egentlig handler om – et globalt eierskap til innholdet på internett. Vi skulle ønske vi kunne si det var et blaff, og at 2016 blir året det frie internettet slår tilbake, men det kommer dessverre ikke til å skje. Kampen om internett fortsetter – med Facebook og Google i førersetene. Mange av lanseringene vi har sett i 2015 kommer for alvor til å få effekt først i 2016 – og det er mye som tyder på at Facebooks sterke offensiv kommer til å fortsette.

Se hvordan en energisk Scott Galloway, grunnlegger av L2, på et foredrag i januar 2015 tok for seg hvem av Facebook, Google, Amazon og Apple som vil styrke og svekke sin posisjon i kampen om internett i fremtiden.

Facebook har for alvor trappet opp kampen mot Google-universet og jobber steinhardt for at deres 1,5 milliarder månedlige brukere ikke skal ha behov for å forlate Facebook-plattformen når de bruker internett. Mest synlig ble det da Facebook sørget for å strupe trafikken til Google-eide YouTube, samtidig som de rullet ut sin egen satsing på levende bilder – en satsing som vil videreutvikles i året som kommer, mens vi bare så vidt har sett starten på Facebook Instant Articles som skal gi deg nyheter og annet medieinnhold rett i feeden – uten at du trenger å forlate Facebook for å lese innholdet. Vi vet at arbeidet med å indeksere to tusen milliarder statusoppdateringer vil resultere i en fullgod søkefunksjon internt på Facebook, og arbeidet med en ekstern søkefunksjon for resten av internett står helt sikkert også høyt på agendaen.

Mange av lanseringene vi har sett i 2015 kommer for alvor til å få effekt først i 2016.

Vi vet at Facebook at Work vil føre til at millioner av ansatte får Facebooks brukergrensesnitt som et arbeidsverktøy og vi vet at oppkjøpene av både Instagram og WhatsApp vil gi Facebook ytterligere kontroll over nettbruken til folk flest.

mark3

Vi vil se mer av hvordan Facebooks droneprosjekt kommer til å bidra til at hele verden får tilgang til internett gjennom Facebook, og vi vil vi se se hvordan personlige assistenter i Facebooks Messenger-app vil bruke Artificial Intelligence for å tilby brukerne tjenester og informasjon basert på brukerdata og erfaring. I 2016 er det mye som tyder på at Facebook også vil sette inn støtet mot de tradisjonelle nettsidene til små og mellomstore bedrifter. For hvorfor skal noen utvikle egne nettsider som krever relativt store ressurser og spesialkompetanse for vedlikehold, når de like gjerne kan bygge en Facebook-side som ikke krever mer kompetanse enn den man har tilegnet seg som privatperson på Facebook. Dette går rett i strupen på Google, og hvis Facebook får gjennomslag for sine argumenter og bedrifter ikke lenger vil satse på egne nettsider med egne domener, vil de heller ikke lenger ha det samme behovet for å drive søkeordsannonsering på Google – og dermed kan Facebook ta en enda større del av markedsbudsjettene.

Google på sin side jobber knallhardt for å møte konkurransen og selv om Google+ ser ut til å forbli et ensomt sted for brukere som ønsker å være sosiale, er det ingen tvil om at Google har ambisjoner om å ta en enda større plass i vår digitale hverdag. Lanseringen av morselskapet Alphabet, som løfter frem at Google kun står for G, og at de også har resten av alfabetet å boltre seg med, sier alt om ambisjonsnivået. I 2016 vil vi se nye innovasjoner, flere oppkjøp og en enda mer intensiv kamp mellom gigantene om å bli vanlige folks inngangsport til internett. Og har man først valgt en inngang, vil både Facebook og Google anstrenge seg for å beholde brukerne så lenge som mulig, noe som dessverre vil føre til at drømmen om et fritt internett vil forbli akkurat det – en drøm.

3. Dugnadsarbeid merkevarer imellom:

starbucks-100k-opportunities-initiative-600

Foto: 100kopportunities.org

Hvis virksomheter skal være relevante for målgruppene sine i dag, må de utgjøre en forskjell. Og skal man virkelig bety noe – aller helst bli elsket – må man gjøre store løft. Det er det få som klarer alene, og derfor vil vi se en fremvekst av stadig flere dugnadsprosjekter merkevarer imellom. Utviklingen innebærer at alliansestrategier vil bli en viktigere del av markeds- og kommunikasjonsprosjekter i fremtiden. Skal man lykkes må man først og fremst sette sammen et knippe relevante alliansepartnere som alle har unike roller og en kompetanse som utfyller hverandre. Når den riktige alliansen er på plass vil man gjøre langt større løft enn man er i stand til alene – og det vet målgruppene å sette pris på.

Alliansestrategier vil bli en viktigere del av kommunikasjonsprosjekter i fremtiden.

Et godt eksempel er 100.000 opportunities, et initiativ som skal hjelpe ungdom i USA mellom 16-24 år som ikke går på skolen eller har jobb med å komme ut i arbeidslivet. Her har konkurrenter blitt til allierte og kjeder som Taco Bell, Starbucks, Chipotle, Dominos og en rekke andre bedrifter har gått sammen om en felles forpliktelse om å ansette minst 100.000 ungdommer som verken har arbeidserfaring eller vitnemål fra tidligere.

4. Fragmentert kommunikasjon – fra kanalfascinasjon til kanalforståelse:

Satsingen på innholdsmarkedsføring i egne medier vil fortsette å styrke seg på bekostning av tradisjonell reklame. En undersøkelse gjennomført av International Content Marketing Forum viser at 90 prosent av kommunikatørene i norske virksomheter mener at gode, journalistisk vinklede historier er det som skal til for å skape begeistring for en merkevare, mens det til sammenligning bare er syv prosent som har en strategi for hvordan de skal gå frem. I året som kommer vil virksomheters forhold til innholdsmarkedsføring gå fra nyforelskelse til et mer rasjonelt forhold.

Vi skal ikke lage mer innhold i 2016, men innhold som holder høyere kvalitet.

Flere virksomheter vil forstå at deres målgrupper ikke har behov for mer innhold (internett er tross alt stort nok som det er), og vil derfor jobbe strategisk og kreativt for å utvikle unikt og attraktivt innhold som er tilpasset de kanalene målgruppene selv foretrekker. Til tross for at budsjettene flytter seg fra reklame til innholdsmarkedsføring skal vi altså ikke lage mer innhold i 2016, men innhold som holder høyere kvalitet. Målgruppene skal i større grad føle at de blir snakket til som enkeltpersoner, og innholdet skal være høyst relevant. Det er lite nytt i akkurat dette, men fordi segmenteringsmulighetene blir stadig mer avanserte, bør det snart bli en regel som alle markedsførere forholder seg til.

Konsekvensen av dette er at innholdsmarkedsføringen vil fremstå i nye former og dukke opp i nye kanaler. Flere vil utvikle skreddersydd innhold til de mest aktuelle kanalene for å nå frem til spissere målgrupper. Det stiller store krav til kanalforståelse – og de som lykkes best er de virksomhetene som evner å løsrive seg fra de klassiske kanalkategoriene og konsentrerer seg om å bruke ressursene på å være i de samme kanalene som målgruppen selv tilbringer mest tid i. I 2015 ble eksempelvis vaskemaskiner en retail-kanal for Amazon, samtidig som det løste en kjedelig logistikkutfordring for deres kunder. Denne utviklingen vil fortsette i 2016, og stadig flere vil gå fra å kaste seg på det siste nye, til å tenke kundebehov først. ”Hvorfor skal jeg være i en ny kanal og hvordan passer det inn i miksen?”, blir et viktigere spørsmål enn behovet for å være tidlig ute med det siste først. I fremtiden vil det handle mer om å være til stede på rett sted og til rett tid – uavhengig av kanal. Det handler om å velge de kanalene som virkelig lar deg utgjøre en forskjell for dine målgrupper. Ikke om å ta i bruk de kanalene som til enhver tid er gjenstand for mest hype i kommunikasjonsbransjen.

5. Modellene rakner:

Flere og flere toppledere vil innse at måten dagens markeds- og kommunikasjonsavdelinger er organisert på er utdatert. I dag er de aller fleste virksomheter organisert etter hvem som eier ulike virkemidler og verktøy – fremfor at de er rigget rundt problemene kommunikasjonen skal løse. Kommunikasjonsavdelingen har typisk ansvaret for redaksjonell PR, internkommunikasjon, egne og sosiale medier, mens markedsavdelingen har ansvaret for de klassiske reklamekanalene som krever betaling for budskapsdistribusjon. Budsjettmodellene tar også utgangspunkt i prislappen per kanal og derfor er markedsbudsjettene alltid betydelig høyere enn kommunikasjonsbudsjettene – selv om utviklingen de siste årene har bidratt til at både sosiale medier og innhold i egne medier er avhengige av større distribusjonsbudsjetter for å oppnå stor spredning.

I en tid der stadig mer glir over i hverandre og grensene mellom de tradisjonelle virkemidlene er i ferd med å bli vasket ut fullstendig, fungerer verken de tradisjonelle organisasjons- eller budsjettmodellene lenger. Og det skal vi være glade for – de har nemlig aldri fungert spesielt godt. Fremover vil modellene rakne og måten virksomheter organiserer seg på bli mer dynamisk. Vi vil oppleve at stadig flere organiserer kommunikasjons- og markedsarbeidet rundt helt konkrete oppgaver som skal løses.

Stadig flere organiserer arbeidet rundt helt konkrete oppgaver som skal løses.

Hvis en virksomhet har utfordringer med kundelojalitet og er villig til å bruke 10 millioner kroner på å få flere lojale kunder i året som kommer, vil fremtidens ledere helt enkelt sette ned en gruppe mennesker med utfyllende kompetanse og et tydelig mandat om å løse problemet så effektivt som mulig. Virkemidlene de tar i bruk vil være underordnet, og dermed vil dynamiske budsjett- og organisasjonsmodeller ta over for dagens virkemiddelorienterte organisasjonsmodeller. Dette henger godt sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet for øvrig, hvor stadig flere spesialister velger å jobbe som freelancere som hyres inn på enkeltprosjekter av virksomheter som har behov for hjelp til å løse et problem, men ikke nødvendigvis ønsker å knytte til seg spesialistkompetanse på permanent basis. Her snakker vi altså om en win-win-situasjon for både forbrukere, virksomheter og arbeidstakere som alle vil få mer ut av både pengene og tiden de bruker, mens taperne blir de byråene som ikke evner å omstille seg raskt nok til å bli en del av en mye mer dynamisk og problemløsningsorientert verden.

6. Mer av mindre:

tonia5-01

Både annonsører og forbrukere stiller større krav til relevans og kvalitet i alt fra produkt til kundeopplevelse, kommunikasjon og markedsføring. Samtidig er de mindre villige til å bruke tid og penger på det. Kravene til lønnsomhet for hver investerte krone er allerede stor, men dette vil forsterkes ytterligere i 2016 sammen med mer usikre økonomiske tider. Dermed vil flere og flere innse at det ikke er nødvendig å finne opp kruttet på nytt hver gang og satse mer på å utvikle gode idéer som varer lenger enn en kampanjeperiode. Jason Miller, Senior Manager Content Marketing i LinkedIn, mener langt flere bør finne sin “big rock” – en idé som kan tas ut på flere måter i ulike kanaler og leve over lengre tid.

Langsiktig konsistens i kommunikasjonen blir viktigere for å skape nødvendig gjenkjennelseseffekt i en stadig mer kaotisk verden.

På sikt vil dette føre til at dagens kampanjemodell fases ut til fordel for kontinuerlig tilstedeværelse gjennom kommunikasjon – rett og slett fordi langsiktig posisjonering og konsistens i kommunikasjonen blir viktigere for å skape nødvendig gjenkjennelseseffekt i en stadig mer kaotisk verden. Dermed øker kravene til byråene som ofte spiller en viktig rolle i utviklingen av ideer og innhold. Fra å være altfor kampanjeorienterte, må byråene løfte blikket til å utvikle de store og langsiktige posisjoneringskonseptene sammen med virksomhetene de jobber for, og når plattformen er laget må byråene bli viktigere sparringspartnere i dag-til-dag-arbeidet som får posisjoneringskonseptene til å leve.

7. Medienes integritet og troverdighet vil bli satt på nye prøver:

Unknown

Faksimile: Aftonbladet.se 7. januar 2016

De store mediehusene vil fortsette å slite med å skape lønnsomhet av sine gamle og utdaterte forretningsmodeller og derfor kommer vi dessverre til å bli vitne til nye kutt i redaksjonene i året som kommer. Den nedadgående trenden fører til at medienes desperate jakt på nye inntekter fortsetter med uforminsket styrke, og det vil igjen føre til at den redaksjonelle integriteten og troverdigheten blir satt på nok en prøve. Medienes satsing på native advertising og branded content blir snart kvitt de verste barnesykdommene og når mediene snart forstår at de må få orden på merkingen av innholdet, blir det en naturlig del av markedsmiksen til mange annonsører – uten at noen vil ta skade av det.

De mindre og smalere mediene vil finne sin plass og det vil gå på bekostning av de store.

Dessverre er medienes inntektstap så store at de nye annonseproduktene ikke vil dekke dem opp alene, og derfor vil vi se fremveksten av nye finansieringsformer for journalistikk. Flere av mediehusene kommer til å falle for fristelsen til å selge sin agendasettende kraft til høystbydende – under dekke av argumenter om at det både er riktig og viktig all den tid de ikke ville vært i stand til å omtale ulike temaområder uten finansiell støtte fra eksterne virksomheter. Aftonbladet i Sverige er allerede i gang med denne type virksomhet, og de får blant annet finansiert sin satsing på journalistikk om digitaliseringen i samfunnet av Telia, som tar regningen for at Aftonbladet har en fast korrespondent i Silicon Valley. Fremveksten av denne type oppdragsfinansiert journalistikk vil på sikt undergrave troverdigheten til de tradisjonelle redaksjonene, som vil fortsette å tape terreng inntil de forstår at de må utvikle helt andre forretningsmodeller for å overleve i en digital og sosial medievirkelighet.

Selv om de tradisjonelle mediehusene sliter, betyr det heldigvis ikke at mediemangfoldet blir mindre. De mindre og smalere mediene vil finne sin plass og det vil gå på bekostning av de store. I Washington fyller nå nisjemediene flere seter i pressegalleriet til Senatet enn de store, tradisjonsrike avisene og over hele verden ser vi hvordan porteføljer av nye, spissede TV-formater hjelper kanalene med å holde og vekke interessen til seere som er i ferd med å se seg lei på gamle seersuksesser. Etter hvert som de gamle kjempenes posisjon blir svekket vil altså nye initiativer se dagens lys. Aldri har så mange flinke mediefolk og journalister fått tilbud om sluttpakker som gir dem en gylden mulighet til å realisere nye mediekonsepter som igjen vil utfordre de tradisjonelle modellene. I 2016 vil vi derfor se en oppblomstring av nye medier med utradisjonelle forretningsmodeller som er utviklet spesielt for å gi kvalitetsjournalistikken gode levekår i en digital virkelighet. Det er med andre ord ikke slik at kvalitetsjournalistikken kommer til å dø ut, selv om dagens mediehus har problemer med å overleve – og takk og lov for det!

8. Flere vil ta eierskap til troverdigheten til egen merkevare:

Bloggere, nettaviser, kjendisambassadører, TV- og filmproduksjoner, sponsorobjekter og sosiale medier. Listen over aktører som kappes om å fremstille virksomheter som utydelige avsendere av kommersielle og ikke-kommersielle budskap er lang.

Mange later til å tro at det lønner seg å strekke seg så langt som mulig for å skjule hvem som står bak budskapene de formidler fordi de tror det øker troverdigheten. Derfor gjør de sitt ytterste for å merke innholdet dårlig, for å beskrive reklame med ulne begreper og enkelte dropper til og med å merke det som reklame i det hele tatt. At det er en fordel å underspille at kommersielt innhold er reklame, er en stor misforståelse. Føler leserne seg lurt, blir de forbannet – og det vil slå negativt tilbake på avsenderen. Og hvis innholdet er bra, vil målgruppene like det uansett hvor kommersielt det er. I slike tilfeller får avsenderen kred for å ha gjort en god jobb, og dermed lønner det seg å være tydelig på hvem som står bak.

Hvis innholdet er bra, vil målgruppene like det uansett hvor kommersielt det er. Dermed lønner det seg å være tydelig på hvem som står bak.

Denne misforståelsen vil snart bli oppklart, og de første som vil forstå det er virksomhetene selv. De vil derfor selv ta ansvaret for å sikre en tydelig merking av egne merkevarers innhold i alle kanaler – enten de tar i bruk native-annonsering, branded content, bloggere, sponsorater av filmproduksjoner eller sponset distribusjon i sosiale medier. Vi tror 2016 blir året der de ledende merkevarene vil lansere sine egne merkeordninger for å sikre at de ivaretar sin egen troverdighet og unngår spekulasjoner som kan undergrave egen posisjon.

9. Teknologi i seg selv blir uinteressant – det interessante er hva vi kan gjøre med den:

Skjermbilde 2016-01-06 kl. 10.38.47

Skjermdump mezi.com 

Teknologitoget vil gå enda fortere i 2016, men fokuset vil endre seg fra at teknologien i seg selv er interessant til hva teknologien faktisk kan gjøre for oss. Mantraet blir ”Just make it work”. For hvem bryr seg egentlig om hvor mange ram eller mhz en PC har lenger? Det samme gjelder for mobilen og for API-er og rammeverk for koding som gjør ting lettere på software-siden. Utviklingen omfatter også webdesigntrender som vil preges av mindre “bells and whistles” og mer form som følger funksjon.

Hvem bryr seg egentlig om hvor mange ram eller mhz en PC har lenger?

I forlengelsen av dette vil bruken av data gjøre brukeropplevelsen enklere etter hvert som personlige AI-assistenter og deep learning tar over tronen fra big data – som i stadig større grad blir en underliggende hygienefaktor for alt vi gjør. Resultatet blir at flere og flere tjenester vil vokse frem og hjelpe oss med å gjøre den jobben vi før måtte gjøre selv – intuitivt, enkelt og helt uten å snakke om tekniske spesifikasjoner som ikke opptar vanlige folk.

10. Færre påvirker flere – med tankelederne i sentrum:

De siste årene har vi sett konturene av et samfunn som løfter frem enkeltpersoner mer enn lag, ledere mer enn virksomheter og kommentatorer mer enn redaksjoner. Personer som inspirerer oss har en langt større appell enn de store organisasjonene som tidligere hadde de sterkeste stemmene i samfunnsdebatten. Årsaken er enkel; vi lever i et samfunn som befinner seg øverst på Maslow-pyramiden. Vi skal realisere oss selv og våre egne drømmer. Vi liker å tro på den frie tanken – den geniale ideen – og aldri har det vært lettere å få tankene til å fly enn i dagens sosiale medievirkelighet. Derfor vil vi stadig oftere oppleve at enkeltpersoner blir vår tids tankeledere. Konsekvensen blir at enkeltpersoner får en sterkere påvirkningskraft enn de tradisjonelle påvirkerne – enten vi snakker om massemedier eller store organisasjoner og virksomheter.

tonia6

Folk kopierer hverandre, og de konsentrerer seg om å gjøre det samme som menneskene de ser opp til.

Når enkeltpersoner opparbeider seg stor påvirkningskraft er konsekvensen at de blir viktigere i markedsføringen for alle slags virksomheter. Vi vet at folk kopierer hverandre, og vi vet at de stort sett konsentrerer seg om å gjøre det samme som de menneskene de ser opp til. I midten av 2015 ble det publisert forsking som viser hvordan mekanikker i sosiale nettverk gjør at noen få påvirkere kan få et stort flertall til å tro at noe er vanlig, selv om det egentlig er marginalt. Kort fortalt får vi bekreftet at noen få mennesker lyttes til av veldig mange, og at det er disse tankelederne som mer enn noen andre former vårt verdensbilde. Dersom man evner å alliere seg med de tankeledere som er i besittelse av en slik påvirkningskraft overfor de riktige målgruppene er veien betydelig kortere til den ettertraktede viraliteten som de aller fleste markedsførere drømmer om. Derfor vil tankeledere – i alle former og fasonger – spille en viktigere rolle i markedsføring og kommunikasjon i fremtiden.

11. Digital identitetsbygging vil ta livet av demografisk segmentering:

Tiden hvor vi delte alt med alle er forbi. I tiden fremover vil stadig flere bli bevisst hva de deler med hvem – og de vil gjøre det i mindre grupper. Vi er allerede godt i gang med lukkede grupper på Facebook, personlig deling på Snapchat og hyppig bruk av en lang rekke chat-verktøy, men i tiden fremover vil bevisstheten vår rundt hva vi deler med hvem øke ytterligere. Hvorfor? Mennesker ønsker å fremstå forskjellig overfor forskjellige folk.

aselfie.001

Man deler ikke det samme med guttegjengen som man gjør med kolleger, kona eller mor og far – og etter hvert som hele verden har blitt brukere av sosiale medier endrer vi de digitale personlighetene våre helt uavhengig av kjønn, alder, bosted og så videre. Dermed blir også de demografiske segmenteringsmodellene satt på en kraftig prøve.

De demografiske segmenteringsmodellene blir satt på en kraftig prøve.

I England er det eksempelvis de eldste som øker mest i bruken av sosiale medier, og andelen som spiller dataspill øker mest blant kvinner på 40+. En kuriøs fun fact er at det er 40 prosent overlapp mellom de mest spilte låtene på de store hitlistene mellom folk som er 60+ og 13 år. Tradisjonelle demografiske segmenteringsmodeller får dermed stadig mindre betydning etter hvert som folk bygger sine digitale identiteter ut fra egne preferanser som går på tvers av alder, bosted og kjønn. Derfor må virksomheter bli flinkere til å se forbi demografisegmentene og bruke energien sin på å forstå hva som driver de målgruppene de skal nå.

12. Kulturkommunikasjon blir viktigere:

Viktigheten av en solid bedriftskultur har aldri vært større – og konkurransekraften som ligger i det vokser i takt med at kampen om de beste hodene bare blir tøffere. I året som kommer vil det gi seg utslag i mer kulturkommunikasjon – i den betydning at flere virksomheter aktivt vil kommunisere sin bedriftskultur og hva de står for. Neste generasjons arbeidstakere vil jobbe for bedrifter som står for fremtidsrettede og gode verdier, og derfor blir det avgjørende å bygge en bedriftskultur med ansatte som tror på det samme og jobber for en større sak enn seg selv. Det er kun da man kan jobbe med egne ansatte som sine viktigste ambassadører og det vil være avgjørende for å bli oppfattet som en attraktiv arbeidsgiver – og for å fremstå som et attraktivt alternativ for forbrukere og andre målgrupper.

Neste generasjons arbeidstakere vil jobbe for bedrifter som står for fremtidsrettede og gode verdier.

Resultatet er at vi får se flere prosjekter som tar utgangspunkt i de ansatte først. Fordi det er lurt å starte innenfra, fordi det skaper troverdighet, tillit og goodwill eksternt.

Aspotify.001

Foto: Spotify.com

Et godt eksempel på god kulturkommunikasjon er Spotify som bestemte seg for å la alle sine ansatte over hele verden få samme foreldrepermisjonsordninger som i Sverige. Et enkelt grep som fikk enormt stor oppmerksomhet og global støtte. HR-sjefen i Spotify, Katarina Berg, sier det bra i pressemeldingen som offentliggjorde nyheten: “This policy best defines who we are as a company, born out of a Swedish culture that places an emphasis on a healthy work/family balance, gender equality, and the ability for every parent to spend quality time with the people that matter most in their lives”.

13. Forbrukeren må by på seg selv:

475285927_640

Foto: 42 Agency for Alpha Bank

De siste årene har mye handlet om å legge til rette for at virksomheter kan by på seg selv. Ambisjonen har vært å tilfredsstille økende krav fra kresne forbrukere. Folk har fått tilbud om gratis produkter og skreddersydde tjenester – alt for å trykke «like» på virksomhetens Facebook-side. Men når ting «comes easy» forsvinner eksklusiviteten – og med den forsvinner også en viktig statusbærer. Derfor kommer «by på seg selv»-trenden til å snu og stadig flere virksomheter kommer til å sette sine målgrupper på prøve. Skal de få noe tilbake, må de først bevise at de fortjener det.

Stadig flere virksomheter kommer til å sette sine målgrupper på prøve.

Det finnes flere eksempler på virksomheter som allerede stiller krav til sine kunder. Alfa Bank i Russland har utviklet en sportsapp som belønner kundene sine med lavere renter for å holde seg i form, amerikanske Harvard Pilgrim Healthcare, som tilbyr helseforsikring, har utviklet Eat Right Rewards som belønner de som kjøper sunne matvarer i butikken og Mammut sko gir større avslag på nye sko avhengig av hvor mange plastikkflasker man samler inn i deres årlige «spring clean»-event.

Mulighetene er altså mange for virksomheter som vil stille krav tilbake til statusjagende målgrupper. Det gjelder bare å tørre å spørre. Vi synes Trendwatcher.com sier det godt; ”Be fearless. Yes, asking customers to prove themselves to you is counter-intuitive. But the more stringent the test, the greater the status hit. Think beyond traditional credentials and markers of brand loyalty. Who do your customers aspire to be? How can you set a status test that lets them prove something meaningful? For rising numbers, crowdfunding has normalized a mode of consumerism where people are not mere consumers, but a community of evangelists. Once you’ve set a status test, those who pass are a ready-made, high-status community of like-minded (or like-skilled) peers. Foster it!”.

 

Med dette oppfordrer også vi alle til å være fryktløse og vi håper dere vil kaste dere over alle de spennende mulighetene som finnes der ute. Vi ønsker dere herved lykke til og håper dere får et faglig fantastisk 2016.

Av: Preben Carlsen, Magdalena Kamøy, Chris Allan Simonsen, Gørill Husby Moore, Max Berg, Mats Silberg, Jon Erik Skaret, Jannicke Ruud, Stine Pjaaten og Tonia Kalantzakou.

 

Del: